Mens elever i Finland og USA lader nettbrettene, spisses blyantene i franske skoler, der løkkeskrift har fått en renessanse i den første skriveopplæringen. I Norge står utdanningsmyndighetene og iakttar lokale dueller mellom tilhengere av pennal og nettbrett. «Vi vet for lite» sier de, og potensielle vedtak settes på vent.

Tilhengerne av skriveopplæring med blyant og papir fremhever utvikling av finmotorikk, hukommelse og nyttige koblinger som oppstår i hjernen. De som promoterer nettbrett i skriveopplæringen viser til økt skrivehastighet og motivasjon for å skrive, ikke minst blant de elevene som ellers ikke er så ivrige til å tegne og skrive. En dag må norske utdanningsmyndigheter ta stilling til nettbrettenes rolle i barnas skriveopplæring, og en slik beslutning bør bygge på forskning. Både teknologioptimistiske anekdoter og suksessrike blyanttradisjoner omhandler relevante utfallsmål forskere bør se på i denne sammenheng.

Forskningen har imidlertid vist seg å være noe fragmentert i dette feltet; selv om flere disipliner og fagområder har beskjeftiget seg med tematikken, savner vi fortsatt en helhetlig tilnærming. Et første steg i en slik retning kan være å starte med å identifisere hvilke utfallsmål som bør inkluderes i en slik mer omfattende studie, og hvordan disse skal vektlegges. Kort oppsummert spør vi derfor Hva teller når barn skriver? I dette prosjektet skal vi bruke en Delphi-metodikk, hvor eksperter fra ulike fagfelt og skolesektoren gjennom en anonym prosess skal komme frem til en konsensus om hva som er de viktige utfallsmålene i fremtidige studier av digitale verktøy i den første skriveopplæringen.