Forskerhverdag under koronapandemien

AdobeStock

Hvordan har koronapandemien påvirket norske forskeres arbeidshverdag og hvilke andre faktorer spiller inn? Dette er sentrale spørsmål for en ny spørreskjema-undersøkelse.

Et nytt arbeidsnotat fra NIFU viser at virkningene av korona-nedstengningen for hele toårsperioden mars 2020 til mars 2022 framstår som mindre omfattende enn de virkningene som ble fanget opp i tidligere faser av pandemien.

– Det kan ses som et uttrykk for at forskningssystemet klarte å tilpasse seg situasjonen etter hvert, sier forsker ved NIFU Inge Ramberg.

– Flere grupper i forskerpopulasjonen opplever imidlertid fortsatt betydelige utfordringer som kan ha sammenheng med pandemisituasjonen.

Alt er derfor ikke tilbake til «normalen». Koronapandemien har ifølge en betydelig del av respondentene bidratt til å endre valget av empiriske metoder og for mange dessuten tematisk fokus. Videre mente hoveddelen av respondentene at samarbeidet med kolleger og fagfeller ved egen institusjon hadde blitt begrenset under koronaperioden sett under ett.

Koronapandemien og nedstengingen er totalt sett en faktor som kan bidra til endringer i forskningen og forskerhverdagen spesielt i et lengre tidsperspektiv.

Undersøkelsen inngår i et større prosjekt om koronapandemiens virkninger på det norske forskningssystemet. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført av NIFU og SSB høsten 2022, og vil bli gjentatt flere ganger fram til 2025 for å kunne analysere endringer over tid.

Oppdragsgiver er Norges forskningsråd.

Forskerhverdag under koronapandemien (NIFU Arbeidsnotat 2023:9)

For mer informasjon, kontakt:

Prosjektleder og områdeleder, Espen Solberg, espen.solberg@nifu.no
eller forsker Inge Ramberg, inge.ramberg@nifu.no