Foto: AdobeStock

Bibliometri og kunnskapsoppsummeringer

NIFU har en forskningsgruppe for bibliometri og systematiske kunnskapsoppsummeringer. Bibliometri omfatter kvantitative studier av publisering, for eksempel analyser av siteringer, publiseringsmønstre og samforfatterskap. Datakilden er normalt bibliografiske databaser slik som Web of Science.

NIFU er det ledende miljøet innen bibliometri i Norge og har drevet bibliometrisk forskning og analyser siden 1989. Studiene spenner fra grunnleggende teoretiske forskningsprosjekter til produksjon av statistikk og indikatorer. På bakgrunn av instituttets profil, har mye av arbeidet direkte eller indirekte vært knyttet til forskningspolitiske spørsmål eller evaluering av forskning. NIFU gjennomfører forskning og analyser for mange organisasjoner både i Norge og andre land, blant annet Norges forskningsråd, universiteter, departementer og EU-kommisjonen.

Eksempler på studier gjennomført ved NIFU inkluderer blant annet:

Monitorering av forskning basert på publiseringsindikatorer

Disse studiene omfatter analyser av trender i den vitenskapelige publiseringen, for eksempel volumet målt som antall publikasjoner og siteringer til disse publikasjonene. Analysene gjennomføres på ulike nivåer slik som nasjoner, fagfelt og organisasjoner. Slike analyser og indikatorer anvendes i ulike sammenhenger, slik som forskningspolitiske rapporter og indikatorrapporter.

Evaluering av forskning

I økende grad har bibliometriske analyser inngått som del av forskningsevalueringer i Norge. Bibliometriske data og indikatorer brukes da som supplement til fagfellebaserte vurderinger av forskningen. NIFUs analyser har dekket evalueringer av institusjoner, programmer og disipliner. En variert sett av indikatorer er inkludert i disse analysene, blant annet antall publikasjoner, antall siteringer, relative siteringsindekser og samarbeidsindikatorer basert på medforfatterskap. NIFU har levert analyser til en rekke av Forskningsrådets fagevalueringer, både innen humaniora og samfunnsvitenskap, medisin, naturvitenskap og teknologi.

Komplette publiseringsdata for resultatbasert finansiering

NIFU har vært involvert i utviklingen av finansieringsmodeller basert på bibliometriske data. Slike systemer er utviklet for tre sektorer: Helseforetak (siden 2003), UoH-sektoren (siden 2004) og instituttsektoren (siden 2008).

Studier av disipliner og fagfelt

NIFU har gjennomført en rekke ulike bibliometriske analyser av forskningsfelt og disipliner. Eksempler her omfatter blant annet analyser av polarforskning, velferdsforskning, marinbiologi, brenselcelle- og hydrogenteknologi, vindkraft- og solenergi. Her har bibliometriske indikatorer blitt brukt for å kartlegge strukturen og utvikling av forskningsaktivitetene.

Systematiske kunnskapsoppsummeringer

NIFU har gjennomført flere typer systematiske kunnskapsoppsummeringer for ulike oppdragsgivere og innen ulike forskningsfelt. Dette omfatter systematiske kartlegginger (scoping eller mapping reviews) rettet mot bredere problemstillinger eller mer tematisk spissete systematiske kunnskapsoversikter (systematic reviews).

Systematiske kartlegginger oppsummerer større mengde data og kombinerer gjerne metoder i systematisk kunnskapsoppsummering og bibliometriske metoder og datakilder. Eksempler er blant annet analyser av nordisk forskning på diskriminering, trakassering og likestilling.

Systematiske kunnskapsoversikter besvarer et mer avgrenset forskningsspørsmål. Her brukes det både kvantitative og kvalitative metoder. Et eksempel er en forenklet systematisk kunnskapsoversikt (rapid systematic review) om årsaker og tiltak mot kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

NIFU har jevnlig publisert vitenskapelige bidrag innen disse områdene, eksempler er:

  • Aksnes, D. W., Langfeldt, L., & Wouters, P. (2019). Citations, Citation Indicators, and Research Quality: An Overview of Basic Concepts and Theories. SAGE Open, 9(1), 1-17. https://doi.org/10.1177/2158244019829575.
  • Aksnes, D. W., & Sivertsen, G. (2023). Global trends in international research collaboration, 1980-2021. Journal of Data and Information Science, 8(2), 26-42. https://doi.org/10.2478/jdis-2023-0015.
  • Nygaard, L. P., Aksnes, D. W., & Piro, F. N. (2022). Identifying gender disparities in research performance: the importance of comparing apples with apples. Higher Education. https://doi.org/10.1007/s10734-022-00820-0.
  • Piro, F. N., & Sivertsen, G. (2016). How can differences in international university rankings be explained? Scientometrics, 109(3), 2263-2278. https://doi.org/10.1007/s11192-016-2056-5.
  • Sivertsen, G., Rousseau, R., & Zhang, L. (2019). Measuring scientific contributions with modified fractional counting. Journal of Informetrics, 13(2), 679-694. https://doi.org/10.1016/j.joi.2019.03.010.
  • Wollscheid, S. and Tripney, J. (2021) ‘Rapid reviews as an emerging approach to evidence synthesis in education’. London Review of Education, 19 (1), 1–17. https://doi.org/10.14324/LRE.19.1.32.
  • Wollscheid, S; Stensaker, B. & Bugge, M.  (2019) Evidence-Informed Policy and Practice in the Field of Education: The Dilemmas Related to Organizational Design. European Education. https://doi.org/10.1080/10564934.2019.1619465.