Arbeidsgivere fornøyde med nyutdannedes kompetanse og ferdigheter

Det viser en rapport NIFU har gjennomført på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Formålet med denne andre nasjonale Arbeidsgiverundersøkelsen har vært å belyse arbeidsgivernes perspektiv på nyutdannede med fagskole-, bachelor- og masterutdanning.

Undersøkelsen ser på kompetansebehov og forventinger til og tilfredshet med kandidatenes kompetanse, og avveininger arbeidsgivere må gjøre med hensyn til ulik type kompetanse.

Rapportens hovedfunn:

• Udekket kompetansebehov størst i mindre sentrale strøk. Funnet gjelder uavhengig av om virksomhetens mest relevante utdanningsnivå er fagskole-, bachelor- eller masterutdanning. Det ser ikke ut til at nærhet til lærested kan kompensere for lav sentralitet.

• Flertallet av virksomhetene sier at de ansatte har behov for å tilegne seg ny kompetanse. Behovet for å tilegne seg ny kompetanse er uavhengig av om de ansatte hadde fagskole, bachelor eller masterutdanning. Videre rapporterer virksomhetene at også ansatte med lang erfaring i noen grad har behov for å oppdatere kunnskaper og ferdigheter, men at behovet er større blant ansatte med mindre erfaring.

• Både generiske og yrkesspesifikke ferdigheter viktig i rekrutteringen. Arbeidsgiverne foretrekker ikke entydig enten generiske eller yrkesspesifikke ferdigheter, men de ønsker at kandidaten skal ha den rette kombinasjonen av ferdigheter.

• Høy tilfredshet med nyutdannede når det kommer til viktige egenskaper. Samarbeid, kommunikasjon og formidling, og praktisk fagkunnskap var de tre kjennetegnene som anses som viktigst av virksomhetene. På spørsmål om tilfredshet med de nyutdannede, er det også disse tre egenskapene virksomhetene er mest tilfreds med. Dette tyder på at virksomhetene i stor grad lykkes i å rekruttere nyutdannede med høyest verdsatt kompetanse.

• Utdanning fra utlandet ingen fordel. Virksomhetene anser personer som har ett års utdanning i utlandet som like sannsynlig å ansette som de som ikke hadde et utenlandsopphold. Dette tyder på at arbeidsgiverne ikke anser utdanning i utlandet som en fordel.

• Store forskjeller i vektlegging av formelle kvalifikasjoner. Avveiningen mellom formell utdanning og arbeidserfaring varierte stort mellom næringer. I næringer der det er sterke krav til formell utdanning, slik som helse- og sosialfag og undervisning, kan arbeidserfaring i svært liten grad veie opp for manglende formelle kvalifikasjoner. Men innen informasjon og kommunikasjon ble formelle kvalifikasjoner vektlagt svært lite, mens arbeidserfaring ble vektlagt mye.

Det er to datakilder i undersøkelsen: en spørreundersøkelse som ble gjennomført høsten 2022, og intervjuer med representanter fra ulike virksomheter. NIFU sto for utforming og programmering av spørreskjema og for selve datainnsamlingen, mens SSB bidro med avgrensing av populasjon og utsending av undersøkelsen via Altinn samt påkobling av registerdata i ettertid.

I tillegg til rapporten har NIFU gjort tilgjengelig svarfordelingene på de fleste spørsmålene på Arbeidsgiverundersøkelsens nettside: Arbeidsgiverundersøkelsen – 2022 (nifu.no). Under mesos finner man svarfordelingen for hver næring separat. Formålet med denne nettsiden er å gjøre mer av datamaterialet tilgjengelig.

«Arbeidsgiverundersøkelsen 2022: Utdanning i et kunnskapsintensivt samfunn: Virksomheters vurderinger knyttet til fagskole-, bachelor- og masterutdannede» (NIFU-rapport 2024:1)

For mer informasjon, kontakt:
Siv-Elisabeth Skjelbred, forsker 2
siv-elisabeth.skjelbred@nifu.no
(+47) 920 53 304