NIFU i 2024

Det er viktig at forskningen når ut bredt og informerer den offentlige samtalen. Forskningsformidling foregår på mange måter og i ulike kanaler, podkast har blitt en stadig viktigere kanal – også for forskere. I NIFUs podkast «Kunnskapsfloker» tas det opp temaer innenfor innovasjon, forskning og utdanning i samtale med ulike gjester. Kunnskapsfloker er tilgjengelig på Spotify, Apple og Podspace, og det er foreløpig utgitt fem episoder, med overordnede temaer som målrettede samfunnsoppdrag, forskerkarrierer, strukturreformen, studiedimensjonering i høyere utdanning og kompetansebehov i Norge.

For første gang har NIFU forsøkt seg på å lage sin egen julekalender, der hver luke skal gjøre seeren litt bedre kjent med instituttet. Husk å åpne lukene før kalenderen ryddes vekk i romjulen!

Forskning på blant annet bruk av språkmodeller og ny teknologi

Kunstig intelligens (KI) er i vinden – på NIFU som andre steder. Instituttets forskning har foreløpig sentrert seg rundt bruk av KI i utdanning, blant annet har vi utgitt et refleksjonsnotat om holdningen lærestedene har til ChatGPT og liknende teknologiers rolle i høyere utdanning, og hvilke tiltak de har gjort siden lanseringen av språkmodellen i 2022. Forskere ved NIFU har samtidig advart mot lettvint og ukritisk bruk av den nye teknologien og de nye verktøyene.

Det har også vært betydelig forskning på virkningene fra nedstengingen under pandemien. En NIFU-studie fant at nedstengningen og perioden etter fikk betydning for både undervisning, læring og sosiale relasjoner for de aller fleste skoler, men at det varierer. Et annet notat viste at eksisterende beredskapsplaner var nyttige i den innledende fasen av covid-19-pandemien, men at universitets- og høgskoleinstitusjonene i stor grad opplevde å måtte improvisere og tilpasse sin respons etter hvert som pandemien trakk ut.

Enkelt andre rapporter er ekstra viktige å trekke frem, som sluttrapporten fra prosjektet «Forskning på opplæringstilbud til nyankomne elever» som er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i tiden november 2021-mai 2024. Blant de viktigste funnene er variasjonen i opplæringstilbud mellom skoler og kommuner, det er problematisk. Prosjektet peker på fordelene ved egne klasser for nyankomne, fremfor innplassering i ordinære klasser hvor den særskilte norskopplæringen ofte blir for knapp.

Mange elever opplever diskriminering, men få tegn på forskjellsbehandling av lærere

En stor rapport om forskjellsbehandling, rasisme og diskriminering i skolen konkluderte med at det er få tegn til forskjellsbehandling når lærere vurderer elevbesvarelser. Observerte kjønns- og etnisitetsforskjeller i standpunktkarakterer for like flinke elever skyldes sannsynligvis andre forhold enn lærernes vurdering av prøver og besvarelser.

Den årlige Kandidatundersøkelsen kunne fortelle at flertallet av masterutdannede er fornøyd med første jobb, men at noen venter på bedre muligheter. En rapport NIFU gjennomførte på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, viste lavere deltakelse i høyere utdanning fra de med lavere sosioøkonomisk bakgrunn og funksjonsnedsettelser.

Rapporten «Tilbydere av trefaglig kompetanse» ga en oversikt over kompetansebehov og utvikling innen den norske bygg- og treindustrien, med et spesielt søkelys på økt bruk av tre for å redusere klimagassutslipp. Samarbeidsrapporten er skrevet av Treteknisk sammen NIFU.

Det trengs nytenkning om hvordan brukerorientert forskning skal møte nye behov, konkluderte en rapport som har gjennomgått oppdragsforskningens utvikling, rolle og betydning i det norske forskningssystemet. Rapporten inngår som del av kunnskapsgrunnlaget for stortingsmeldingen om forskningssystemet, som skal legges fram våren 2025.

At Norge er blant verdens største bidragsytere til polarforskning, bekreftes av en annen NIFU-rapport som kartlegger norsk polarforskning og forskning på Svalbard, ved hjelp av bibliometriske indikatorer og statistikk. I senere år har vi blitt forbigått av Kina og Russland. Norge rangerer likefullt som den syvende største bidragsyteren i verden i antall vitenskapelige publikasjoner.

Ikke overraskende pågår diskusjonen om forskningssamarbeid med land som nettopp Russland og Kina. NIFU-forsker Gunnar Sivertsen og andre forskere diskuterte på den akademiske bloggen til LSE om hvorvidt krigen i Ukraina har isolert russisk vitenskap. Sivertsen har også skrevet om Nordens forskningssamarbeid med Kina og Russland i Internasjonal Politikks temanummer om Norden og utfordrende kunnskapsrelasjoner, utgitt 7. mai.

Av mer populærvitenskapelig publisering finner vi Espen Solbergs kronikk i Khrono ved starten av året, hvor Solberg hevder at frykten for næringsstyrt akademia er overdrevet. «Det er selvsagt all grunn til å slå ned på kritikkverdige avtaler mellom universiteter og næringsliv. Men er de uttrykk for at norske universiteter har blitt mer økonomisk avhengige av næringsinteresser? Jeg tror ikke det», skriver forskningslederen.

En annen kronikk ble ført i pennen av Håkon Høst ved NIFU, sammen med Svein Michelsen, som er professor ved Universitetet i Bergen. Opprinnelig ble teksten publisert i Dagsavisen, men flere aviser endte opp med å trykke den. Vil regjeringen ha omkamp? spurt Høst og Michelsen,og siktet til regjeringens forslag om å endre de viktige opplæringskontorenes status.

Årets NIFU-konferanse og avslutning for R-Quest

7. juni var det duket for den årlige NIFU-konferansen og sommerfesten. Som året før, fant to sesjoner sted på Skatten parallelt med to på Postkontoret, med kort gangavstand imellom på Tøyen torg.

Spørsmålene vi stilte på NIFU-konferansen, var om vi lykkes med inkludering i skolen, hva som er fremtidens kompetansebehov, hvem som skal bestemme fordelingen av studieplasser, og hvor det har blitt av de store ambisjonene i forskningen. Dette er noen av de temaene vi har vært opptatt av dette året, og NIFUs forskere innledet til debatt. NIFU-konferansen ble også i år en godt besøkt møteplass med deltakere fra politikk og myndigheter, UH-sektoren, tenketankene, næringsliv og selvsagt NIFU og andre forskningsmiljøer.

I november var det sluttkonferanse for forskningssenteret R-Quest, forskningssenteret ledet av NIFU som de siste åtte årene har forsket på kvalitetsbegreper og praksis innenfor ulike forskningsfelt. Målet har vært å forstå hvordan forskning av høy kvalitet skapes og hjelpe beslutningstakere i arbeidet med å utvikle gode rammebetingelser for forskning.

Oppdrag som venter

I løpet av året har NIFU vunnet flere viktige oppdrag og fått finanisering til nye forskningsprosjekter. Blant annet skal NIFU lede kompetansesenteret BalanseHub sammen med PRIO og SSB. Senteret er en del av Forskningsrådets satsning BALANSE+, hvor 19 tiltaksprosjekter fra norske forskningsorganisasjoner deltar i et nettverk.

I tillegg skal instituttet forske på protestbevegelser knyttet til klima- og miljøpolitikk, demokratisk deltakelse i grønne omstillingsprosesser og skjønnsmessige vurderinger av profesjonell skikkethet i høyere utdanning.

50 år i NIFUs tjeneste

Avslutningsvis må vi nevne markeringen av 50 år i NIFU for resepsjonist og kantinemedarbeider Wenche Kildal, som mottok Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste i NIFU. Kildal ble ansatt 1. september 1974 i NAVFs Utredningsinstitutt. Siden den gang har hun fulgt instituttet gjennom ulike flyttinger og navneskifter frem til den virksomhet NIFU er i dag.

Wenche er fremdeles i full sving med ulike oppgaver på instituttet.

Med de beste ønsker om en god jul og et godt nytt år,

Vibeke Opheim, direktør for NIFU