Eksterne midler har økt betydning for forskningsmiljøenes utvikling

I flere studier har forskere på NIFU sett på betydningen av eksterne forskningsmidler for forskningens og fagmiljøenes utvikling, spesielt i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren). 

Temaet har fått økt aktualitet det siste året. FoU-statistikk fra 2024 viser tydelig vekst i eksterne inntekter i UH-sektoren og økende konkurranse om forskningsmidlene. Tidligere har temaet knyttet seg til diskusjoner om tidsbruk på søknader og prosjektoppfølging, økt midlertidighet i forskning, og at eksterne prosjekter vrir forskningen mot samfunnsrelevans og vekk fra grunnforskning.

Gjennom intervjuer med ledere og ansatte i et utvalg forskningsmiljøer i UH-sektoren, instituttsektoren og sykehus, belyser notatet betydningen og konsekvensene av ekstern finansiering sett fra fagmiljøene side.  

Informantene opplever at ekstern finansiering har fått økende betydning, enten for å opprettholde fagmiljøene eller for å sikre seg mot fremtidige nedskjæringer. Generelt sett har eksterne forskningsmidler en større strategisk betydning enn tidligere, selv om arbeidet med søknader og prosjekter primært kommer fra fagmiljøene selv. 

Noen av miljøene NIFU har undersøkt, opplever kutt i basisbevilgninger. Kuttene har så langt primært rammet utdanningsaktivitetene. Miljøer som har eksterne inntekter, skjermes fra kutt, og ulik tilgang til eksterne midler kan gi svært ulike forutsetninger for faggruppene. 

Videre har ekstern finansiering ulik rolle i ulike fagområder. Eksterne prosjekter er en integrert del av virksomheten ved naturvitenskap- og teknologienheter ved universitetene, og de har generelt høy andel eksterne midler. Informantene sier at det er de eksterne prosjektene som muliggjør forskning, og er helt avgjørende for å drifte og videreutvikle infrastruktur og spesialisert teknisk kompetanse. 

I fagområdene med en lavere andel eksterne midler, er det større intern variasjon mellom de som har og ikke har eksterne forskningsmidler. Disse forskjellene påvirker forskningsmiljøene på flere måter, blant annet i form av mer intern konkurranse, ulike muligheter og større forskjeller i arbeidsoppgaver og opplevd arbeidspress. 

«Eksterne forskningsmidler: Ambisjoner, organisering og konsekvenser. Intervjustudie i norske universiteter, forskningsinstitutter og helseforetak» (NIFU Arbeidsnotat 2024:14)

For mer informasjon, kontakt: 
Taran Mari Thune, Forsker 1/Professor
t.m.thune@tik.uio.no