Fagskoleutdanningene innen helse og oppvekst: Samarbeid om relevans, men ikke om karriereveier

Høyere yrkesfaglig utdanning innen helse og oppvekst gir begrensede muligheter for karriere og nye oppgaver, men det skjer endringer.

Det viser en NIFU-rapport som undersøker samarbeidet mellom arbeidsliv og fagskoler innen helse og oppvekst.

Hensikten med studien har vært å undersøke på hvilke måter ulike fagskoler, og utdanningsområder innen disse, samarbeider med arbeidslivet om utforming og dimensjonering av utdanningene. NIFU-rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og bygger videre på en studie av fagskolenes samarbeid med arbeidslivet innen tekniske, kreative og økonomisk-administrative fag.

Alle fagskolene og de utdanningene NIFU har undersøkt i denne rapporten, har omfattende kontakt og samarbeid med arbeidslivet. Helse- og oppvekstutdanningene retter seg ikke mot studenter som skal inn i arbeidslivet, men personer som allerede er ansatt i disse sektorene. En fagskole innenfor dette fagområdet er derfor nødt til å ha kontakt med arbeidslivet for å kunne lage relevante utdanninger, rekruttere studenter og sikre disse praksis under utdanningen.

Rapportens hovedfunn:

  • Fagråd viktige i helse og oppvekst. Rapporten finner at fagskolene, især de offentlige, legger stor vekt på å samarbeide med arbeidslivet gjennom fagråd for hver utdanning. I disse er gjerne fageksperter, arbeidsgivere og organisasjonene i arbeidslivet representert.
  • Lite vekt på utdanningenes betydning for videre karriereløp. Fagskoleutdanningene i helse og oppvekst skiller seg særlig fra andre fagskoleutdanninger ved at de i liten grad gir uttelling i arbeidslivet i form sysselsetting, ettersom de fleste av studentene allerede er i jobb,eller i form av nye oppgaver, stillinger eller økt ansvar. Samarbeidet bærer dermed preg av å være rettet mot utdanningenes faglige relevans.
  • Nye vilkår for fagskoleutdanninger i helsefag. Helsepersonellkommisjonen har foreslått en ny tilnærming til å møte personellutfordringene i helse- og omsorgssektoren. Staten følger nå opp dette overfor helseforetakene og ønsker at helseforetakene og fagskolene samarbeider om å utvikle nasjonale spesialutdanninger i helse som kan gi fagarbeidere en egen karrierevei. Et godt eksempel er den toårige spesialiseringen i klinisk helsefagarbeid ved Fagskolen Innlandet, som burde kunne danne grunnlag for en nasjonal modell både for samarbeid og type utdanning.

«Hvordan samarbeider fagskolene med arbeidslivet om utdanningene? Del 2: Helse- og oppvekstutdanninger» (NIFU-rapport 2025:6)

For mer informasjon, kontakt:
Håkon Høst, forsker 1
997 09 945
haakon.host@nifu.no