Artikkel: Støtte fra skolens ledelse påvirker faglig utvikling av digital kompetanse

PC-tastatur med en mus og en bunke med bøker ved siden av.
Foto: NIFU.

En ny forskningsartikkel i tidsskriftet Computers & Education, skrevet av NIFUs Cathrine Pedersen, Frida Vennerød-Diesen og Stephan Daus, sammen med Cathrine Tømte fra Universitetet i Agder, undersøker hvordan læreres erfaringer med støtte til og tilrettelegging for digital opplæring, påvirker deres kompetanse på å undervise i teknologirike klasserom.

I dag har ni av ti elever ved norske skoler sin egen digitale enhet, ofte et nettbrett eller en laptop. Hvor ofte og hvordan disse brukes i undervisningen, avhenger mye av lærerens kompetanse og holdninger. I motsetning til den klassiske papirboka, krever digitale ressurser at læreren kan kombinere fagkunnskap og pedagogiske prinsipper med teknologisk forståelse. Denne kompetansen tar det gjerne tid å utvikle, og den krever også støtte og tilrettelegging – både fra skoleeier, skoleleder og ikke minst kolleger.

Blant både forskere og ansatte i skolen er det bred enighet om at organisatorisk støtte og tilrettelegging er viktig for lærerens kompetanseutvikling og praksisendring. Det er forsket mye på hva profesjonsfaglig digital kompetanse er. Det er imidlertid kun et fåtall studier som har undersøkt betydningen av en kommunal satsning på støtte og tilrettelegging for lærere over tid. Kommunesammenslåingen i 2020 åpnet opp for en studie som sammenlignet lærere fra to typer skoler. Den ene bestod av skoler som hadde vært med på satsningen fra start, det vi gjerne kaller tidlig bruker (early adopter). Den andre bestod av skoler som kom til satsningen etter noen år, ofte kalt sen bruker (late adopter).

Data ble samlet inne ved hjelp av spørreskjema i 2020-2021, og måler lærernes oppfatning av den organisatoriske tilretteleggingen fra skolens ledelse og støtten fra profesjonsfellesskapet av lærere på skolen. For å avdekke hvordan lærernes erfaringer relaterer seg til deres kompetanse og undervisningspraksis, målte vi deres selvopplevde teknologiske kompetanse og kompetanse på å kombinere teknologisk kompetanse med fagkunnskap og pedagogikk (TPACK rammeverket). Dessuten målte vi lærernes grad av elevaktiv undervisningsstil.

Studien indikerer at tiltak på kommune- og skolenivå har hatt en positiv innvirkning på skoleledelsen og profesjonsfellesskapet. Lærere ved skolene som har vært med på satsningen fra start opplever i større grad av ledelsen støtter og tilrettelegger for kompetanseutvikling og praksisendring, sammenlignet med lærere ved skoler som ble inkludert eter kommunesammenslåingen. Disse forskjellene er også relatert til deres kompetanse på å integrere digitale ressurser i undervisningen og til større grad av elevaktiv undervisningsstil – sammenlignet med.

Les artikkelen her: Early and late adopter effects between schools in a one-to-one computer initiative

For mer informasjon, kontakt:

Cathrine Pedersen
Forsker 2, stedfortredende forskningsleder
Tlf: 952 80 687
E-post: cathrine.pedersen@nifu.no