Modulbasert lederutdanning: Et stort flertall av barnehageledere og skoleledere høyt motiverte for utdanningen
Likevel er det svært mange som opplever det som krevende å få avlastning fra arbeidsoppgaver, slik at de får tid til studiene.
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NIFU gjennomført en deltakerundersøkelse blant barnehageledere og skoleledere som tok modulbasert videreutdanning studieåret 2023–2024.
Hver modul gir 15 studiepoeng og er samlingsbasert med tanke på at studiet skal kunne kombineres med full jobb. Utdanningsdirektoratet finansierer studieplassene, men dekker ikke reise, opphold eller studiemateriell for deltakerne.
Et stort flertall er høyt motiverte for utdanningen, opplever studiet som relevant for arbeidet, og læringsutbyttet som godt. Imidlertid rapporterer svært mange at det er krevende å få avlastning fra arbeidsoppgaver slik at de får tid til studiene.
Blant barnehageledere rapporterte åtte av ti at de fikk dekket økonomiske utgifter i forbindelse med utdanningen, noe som også gjaldt ni av ti av skolelederne.
Derimot rapporterer mellom syv og åtte av ti at de i liten eller i svært liten grad fikk avlastning fra oppgaver på arbeidsplassen for å frigjøre tid til studiene. Barnehageledere rapporterer oftere enn skoleledere at de må være tilgjengelige for arbeidsplassen mens de er på samling.
Andre funn fra rapporten:
Stor grad av egenmotivasjon. Nesten alle svarer at de i stor eller svært stor grad selv var motivert for å ta lederutdanningen.
Kunnskapsdeling er vanlig. Mellom 70 og 54 prosent gir uttrykk for at det er enkelt å prøve ut det de har lært i utdanningen, at kompetanseutvikling prioriteres høyt i barnehagen eller skolen, at deltakeren har delt det de har lært med ansatte og at det er vanlig å dele kunnskap med kolleger.
Egenarbeid mer utbredt enn erfaringsdeling og praksisrettet arbeid. På spørsmål om i hvilken grad lederutdanningen var basert på ulike læringsaktiviteter, blir aktivitetene gruppert under egenarbeid, oftest fremhevet. Det å være på forelesninger angis av 95 prosent å ligge til grunn i utdanningen i stor eller svært stor grad.
Omfang av aktiviteter synes viktig for læringsutbyttet. Omfanget av erfaringsutveksling med medstudenter, uformell kontakt med medstudenter og utprøving av ny praksis på egen arbeidsplass fremstår som viktig for læringsutbyttet.
Høy grad av opplevd relevans og modulspesifikt læringsutbytte. Vel ni av ti respondenter mener utdanningen i stor og svært stor grad har vært relevant for deres arbeid i barnehagen eller skolen. I vurderingene av læringsutbytte finner forskerne ingen signifikante forskjeller etter studiested.
Manglende fullføring forklares oftest med forhold utenfor studiet. Manglende tilrettelegging på arbeidsplassen og personlige forhold, eventuelt bytte av stilling, oppgis ofte som årsaker til avbrudd. Cirka en av fem blant de som har avbrutt, er kritiske til utdanningens kvalitet.
358 barnehage- og skolelederne har besvart surveyen.
For mer informasjon, kontakt:
Berit Lødding, forsker 1
466 85 801
berit.lodding@nifu.no