Kraftig økning i Norges internasjonale forskningssamarbeid

Det gjelder både målt i antall sampubliserte artikler med utenlandske forskere og målt i utenlandsk tilstedeværelse ved norske forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner.

De siste årene har bevisstheten økt rundt forskning og nasjonal sikkerhet. Som respons på økte geopolitiske spenninger leses vitenskapelig forskning stadig oftere inn i en maktpolitisk ramme. 

Kort oppsummert er tre sentrale funn fra NIFUs undersøkelse at:

• Norges internasjonale publiseringssamarbeid har økt betydelig de siste ti årene, men det er også del av en internasjonal trend.
• Publiseringssamarbeidet er mindre intensivt enn forventet med land hvis forskningsaktivitet ifølge PST utgjør en etterretningstrussel mot Norge.
• Norge er i økende grad avhengig av forskerkompetanse fra utvalgte land uten sikkerhetssamarbeid med Norge, særlig på kritiske teknologiområder.

Kinas framvekst som en dominerende forskningsnasjon påvirker det internasjonale publiseringssamarbeidet i stor grad. Både europeiske, nordiske land og USA har hatt sterk vekst i sitt publiseringssamarbeid med Kina, dog med en nedgang for de siste årene. Internasjonalt går derfor mye av forskningssamarbeidet på tvers av alliansegrensene. Bildet vil likevel kunne endres av at USA og Kina viser tegn på å forlate et nært forskningssamarbeid.

Norges publiseringssamarbeid med Kina har også økt betydelig, men veksten har vært svakere enn for andre sammenliknbare land. Det samme mønsteret ser vi for Norges samarbeid med Iran. Publiseringssamarbeid med Russland har derimot gått ned over tid, og spesielt etter 2022.

Basert på et utvalg antatt sikkerhetssensitive teknologier ser vi at norske forskere har relativt lav samarbeidsintensitet med de fleste Panorama-landene (Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA). Sør-Afrika framstår som et land Norge samarbeider relativt mye med, mens samarbeidsintensiteten med Kina og Sør-Korea er lavere enn forventet innenfor de utvalgte områdene.

Innslaget av forskere med utenlandsk statsborgerskap har økt betydelig i Norge. Denne veksten omfatter også forskere fra land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Særlig har det vært betydelig vekst i antall forskere fra Kina og Iran.

«Internasjonalt forskningssamarbeid og geopolitikk: En oversikt over Norges internasjonale sampublisering og inngående forskermobilitet» (NIFU Arbeidsnotat 2025:4)

For mer informasjon, kontakt:
Håvard Rustad Markussen, forsker 2
468 31 777
haavard.markussen@nifu.no