Kunstig intelligens fortsatt lite integrert og brukt i arbeidslivet

NIFU har nylig gjennomført et prosjekt om bruk og konsekvenser av kunstig intelligens for Unios yrkesgrupper.

Funnene presentert i en ny NIFU-rapport viser at KI i begrenset grad er innført på arbeidsplassen og tatt i bruk i arbeidsoppgaver. Få av informantene har konkrete erfaringer med bruk av KI-verktøy, og selv de som benytter KI, er i en utprøvende og utforskende fase.

Gjennom kunnskapsoppsummeringen kommer det frem at mye av oppmerksomheten i forskningslitteraturen handler om forventninger til KI på arbeidsplassen, fremfor reelle erfaringer og effekter av KI.

Funn indikerer også at mye av ansvaret for opplæring av KI-verktøy og hvordan det kan brukes i arbeidsoppgaver, er opp til hver enkelt. Informantene ønsket mer systematiske og tilpassede kompetansehevingstiltak fra arbeidsgivers side, da de oppfattet at dagens opplæring i KI-teknologi er usystematisk og mangelfull.

Videre viser funnene at bruk av KI på arbeidsplassen oppfattes både å innebære muligheter og utfordringer. Fordeler og forventede positive konsekvenser handler blant annet om optimalisering av arbeidsflyt, økt produktivitet og effektivisering.

Ulempene handler ofte om frykt for at sensitive data skal komme på avveie, risiko for systematisk skjevhet, diskriminering og falske fakta produsert av KI.

For enkelte er denne skepsisen sterk nok til å unngå bruk av KI. Mens litteraturen peker på risiko for at KI overtar jobber, synes informanter i denne intervjustudien i mindre grad å være opptatt av å miste jobben. De aller fleste følte seg trygge på at deres kompetanse ikke kan erstattes av KI, med noe variasjon mellom yrkesgrupper.

Undersøkelsen er gjennomført av NIFU, på oppdrag fra Unio.

«Kunstig intelligens i arbeidslivet. En undersøkelse av yrkesgrupper tilknyttet Unio» (NIFU-rapport 2024:23)

For mer informasjon, kontakt:
Fride Flobakk-Sitter, forsker 2
47661507
fride.flobakk-sitter@nifu.no