Mangfold av mentorordninger for studenter i høyere utdanning

I løpet av de siste årene har det vært politisk interesse for etablering av mentorordninger for studenter i høyere utdanning. Studiebynettverket StudyTrondheim og studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) har gitt NIFU i oppdrag å kartlegge hvilke typer mentorordninger som finnes i høyere utdanning, hvordan de er innrettet, og hvordan de fungerer.

Oppdragsgiverne jobber med studenters livskvalitet, og har blant annet som mål å få mer kunnskap om hvordan man kan forebygge psykiske helseproblemer blant studenter.

– Mentorordninger for studenter i høyere utdanning er innrettet mot ulike typer overganger. Retter vi blikket mot overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning, ser vi at mentorordninger for førsteårsstudenter oppleves å gi bedre fellesskap for samarbeid og læring, økt samhold, trivsel og trygghet. De fungerer godt på studier med mange studenter, og når de ikke kommer i veien for allerede etablerte ordninger, forteller NIFU-forsker Aslaug Louise Slette.

– Ved satsning på mentorordninger ved universiteter og høyskoler ser vi at det er viktig med nok ressurser, og at ordningene er godt organisert og strukturert. Andre suksessfaktorer er god opplæring av mentorene, og god struktur for mentorsamlingene, sier Slette.

Rapporten viser hvilke typer mentorordninger NIFU har funnet gjennom systematiske søk i offentlig tilgjengelig informasjon ved 24 norske universiteter og høyskoler, etterfulgt av en e-postundersøkelse og dybdeintervjuer, der formål, gevinster og ulemper undersøkes.

Noen av studiens funn:

• Det er stor spredning i hvem mentorordningene er for, hvem som kan være mentor, når i studieløpet ordningene er lagt, og hvilken overgang mentorordningene retter seg inn mot.
• Mentorordningene som er for studenter, og som er organisert internt ved institusjonene, er stort sett for førsteårsstudenter eller for studenter som skal forberedes på arbeidslivet.
• De fleste mentorordningene i kartleggingen er opprettet i perioden 2019–2021, samtidig som det ble lagt ned flere ordninger i 2022 og 2023. Flere av ordningene som ble nedlagt etter 1–2 år, var ordninger basert på ekstra «koronamidler».  
• En utfordring med mentorordninger for førsteårsstudenter kan knyttes til selve definisjonen av begrepet mentor. Vi ser at det kan være uklart hva rollen som mentor innebærer. En annen utfordring kan være at formålet med mentorordningen allerede er dekket av andre tiltak ved institusjonen.    
• Det å være studentmentor for førsteårsstudenter gir personlig utvikling, samt at mentorene kan få fortrinn i studiet og arbeidslivet, ved at de tilegner seg både organisatorisk, relasjonell og faglig kompetanse gjennom mentorrollen.
• Noen studenter eller studentgrupper ønsker ikke å delta i mentorordningene for førsteårsstudenter, og det er en del frafall underveis i mentorforløpet. Flere av informantene beskriver det som at de studentene som ser ut til å trenge en mentorordning mest, er de som faller fra.
• Kontaktpersoner fra både avsluttede og aktive mentorordninger for førsteårsstudenter forteller at det krever mye tid og ressurser for å planlegge, organisere, gjennomføre og opprettholde mentorordninger.

«Mentorordninger for studenter i høyere utdanning» (NIFU-rapport 2023:24)

For mer informasjon, kontakt:
Aslaug Louise Slette, forsker 2
907 87 507
aslaug.slette@nifu.no