NIFU i året som har gått

Hva vi har funnet

Utvikling av kompetanse blant lærere og ledere i skole og barnehage har betydning for å opprettholde og videreutvikle kvalitet og relevans i utdanningssystemet. Deltakerundersøkelsene, gjennomført i regi av NIFU, gir innsikt i deltakernes utbytte av videreutdanningen, og deres opplevelse av gjennomføring og studiekvalitet. Etter over 10 år med systematisk videreutdanning av lærere, er hovedinntrykket at den enkelte opplever et svært positivt utbytte av å delta i denne formen for kompetanseutvikling. NIFU har i år også undersøkt virkninger av videreutdanningen på lengre sikt, og finner at pedagoger både i skoler og barnehager opplever en positiv utvikling av egen praksis – flere har i tillegg delt erfaringer i eget miljø og utviklet seg som endringsagenter.

Overgang fra utdanning til arbeid er et kritisk punkt for den enkelte, og et viktig forskningsfelt som blant annet gir kunnskap om kvalitet og relevans i ulike deler av utdanningssystemet. Mentorordninger i høyere utdanning er tiltak for å forberede studentene for overgangen til arbeidslivet. En kartlegging av ordninger ved et utvalg norske universiteter og høyskoler, viser stor variasjon og høyt mangfold av mentorordninger for studenter i høyere utdanning. En annen undersøkelse dette året, Kandidatundersøkelsen for fagskoleutdannede, viser at arbeidslivsrelevansen i fagskoleutdanningene er høy. Undersøkelsen er den femte i rekken, og viser et økende antall fagskolestudenter de siste årene. Andelen med innvandrerbakgrunn er også sterkt økende. Fagskolene er en viktig del av utdanningssystemet, og kandidatundersøkelsen gir nyttig kunnskap til utviklingen av fagskolene fremover.

Men hva med arbeidslivet behov? Hvilken kompetanse er særlig viktig for en grønn omstilling? Gjennom statistikk, intervjuer og en omfattende spørreundersøkelse har NIFU avdekket et stort behov for teknisk kompetanse, særlig innen IKT og elektrofag. Her diskuterer vi også arbeidsmarkedets behov for å tiltrekke seg relevant internasjonal kompetanse fremover.

Hvordan koronapandemien har påvirket norske forskeres arbeidshverdag var sentralt spørsmål i en undersøkelse publisert i 2023. Her finner vi at virkningene av nedstengningen samlet for hele toårsperioden mars 2020 til mars 2022, framstår mindre omfattende enn de virkningene som ble fanget opp i tidligere faser av pandemien. Undersøkelsen inngår i et større prosjekt om koronapandemiens virkninger på det norske forskningssystemet som NIFU og SSB gjennomfører på oppdrag for Norges forskningsråd. Den vil bli gjentatt flere ganger fram til 2025 for å kunne analysere endringer over tid.

En studie av utviklingen i antall artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter over tid, viser at Kina nå har overtatt etter USA som verdens største forskningsnasjon. I teknologisk forskning dominerer Kina fullstendig med nesten halvparten av artiklene. Fra 2019 har Kina vært Norges største samarbeidspartner på dette fagområdet.

Flere resultater fra NIFUs forskning finner du her.

Hva vi har invitert til

I året som har gått, har NIFU arrangert nær 20 webinarer og seminarer, i tillegg til å delta på andres arrangement, som under Arendalsuka.

Instituttets årlige NIFU-konferanse ble i år avholdt på Tøyen torg. Den påfølgende sommerfesten fant, tradisjonen tro, sted i NIFUs lokaler. Til sammen fire debatter ble fordelt på to utesteder. På Skatten diskuterte NIFUs forskere videreutdanning av lærere. Deretter fulgte en samtale om kompetansebehov for store utfordringer. Parallelt på Postkontoret var temaet internasjonalisering og kunnskaps(inn)vandring. Etterpå fulgte en diskusjon om regjeringens tillitsreform.

Andre seminarer på NIFU har drøftet temaer som hva som påvirker studentstrømmene til og fra Norge, hvilke muligheter og barrierer som finnes for å stimulere til økt privat finansiering av forskning, utvikling og forskningsbasert innovasjon, digital kompetanseheving i utdanning, årsakene til og implikasjonene av den voldsomme veksten i vitenskapelig publisering, og om det er mulig å forberede for det uforutsette.

Hva som har skjedd internt i NIFU

Etter en lengre periode med utviklingsarbeid lanserte vi NIFUs nye nettsider i midten av mai 2023. Et av formålene med nye nettsider har vært å få tydeligere frem NIFUs prosjekter og de ulike forskningstemaer som NIFU dekker.

NIFU gjennomførte en intern omorganisering høsten 2022, som innebar opprettelsen av nye områder og nedleggelsen av andre. I løpet av 2023 har NIFU ansatt til sammen syv nye forskere i faste stillinger. Våren 2023 bød på flere organisatoriske endringer. Etter noen års opphold på Senter for profesjonsstudier ved OsloMet returnerte forsker Jannecke Wiers-Jenssen til NIFU som forskningsleder for Området for høyere utdanning. – Jeg kommer tilbake til en annen arbeidsplass enn den jeg i sin tid forlot, og endringene framstår som positive, sa Wiers-Jenssen.

Hva vi skal

I 2023 fikk NIFU i oppdrag å gjennomføre Kandidatundersøkelsen fram til 2028. Oppdraget inngår i en rammeavtale med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). I tillegg til Kandidatundersøkelsen omfatter avtalen den norske delen av Eurograduate-undersøkelsen.

NIFU skal fremover forske på sammenhengen mellom grønn omstilling og arbeidsliv. Sammen med NIFU bidrar forskere fra FAFO, SSB, og INGENIO (Valencia) inn i prosjektet. Målet er å frembringe ny kunnskap om hvilke konsekvenser en grønn omstilling kan få for ulike grupper i samfunnet.

Langsiktige konsekvenser av koronapandemien for studenter og ansatte i høyere utdanning, er tema for et annet prosjekt. I samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) skal NIFU belyse de langsiktige konsekvensene av nedstengingen for høyere utdanning.

NIFU skal videre evaluere forsøk med tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere. På oppdrag for Integrering og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gjennomfører NIFU en følgeevaluering av forsøk med tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere. Forsøket pågår i tre fylkeskommuner.

Også i 2024 vil NIFU være møteplass for faglige diskusjoner om kunnskapsstatus, kunnskapsbehov og politikkutvikling på våre fagfelt. Vi vil også fortsette å utvikle oss på nye digitale formidlingsformer, blant annet podkast. Enkelte podkast-episoder er allerede lagt ut. I en samtale diskuterer forsker Jørgen Smedsrud og Ella Idsøe ved Naturfagssenteret (UiO) elever med stort læringspotensial – hvem de er, og hvilke behov de har.

Med de beste ønsker om en god jul og et godt nytt år,

Vibeke Opheim, direktør for NIFU