Noe større arbeidsmarkedsutfordringer for nyutdannede mastere

En ny NIFU-rapport viser at nyutdannede med master møtte litt større utfordringer i overgangen til arbeidsmarkedet i 2023 enn i 2021. Arbeidsledigheten blant nyutdannede er likevel lavere enn gjennomsnittet for perioden 2011-2023.

Mastere i realfag, samfunnsfag og humanistiske og estetiske fag er de med størst utfordringer med å finne arbeid i tråd med sine kvalifikasjoner.

Det viser analyser basert på Kandidatundersøkelsen, en nasjonal spørreundersøkelse rettet mot personer som nylig har fullført mastergrad fra universiteter og høyskoler. Undersøkelsen ser på tilpasning til arbeidsmarkedet og opplevelse av utdanningens kvalitet og relevans, og er utført på oppdrag av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Profesjonsutdannede har størst sannsynlighet for en vellykket overgang fra utdanning til arbeid. Masterkandidater i pedagogiske fag og helse- og sosialfag opplever i liten grad arbeidsledighet eller andre former for mistilpasning i arbeidsmarkedet. Det samme gjelder jurister.

– Dette er mønstre vi har sett også i tidligere år: Kandidater med utdanninger i disiplinfag sliter mer med å finne relevant arbeid, forteller forskningsleder ved NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen.

Kandidater med gode karakterer får oftere jobb i tråd med sine kvalifikasjoner sammenlignet med kandidater med svakere karakterer. Kvinner og personer som har tatt master i voksen alder, har større sannsynlighet for en særlig god jobbmatch.

Andre hovedfunn fra Kandidatundersøkelsen:

  • Hvilket lærested kandidatene er uteksaminert ved har relativt lite å si for arbeidsmarkedstilpasning når fagfelt og bakgrunnsforhold kontrolleres for.
  • En drøy tredel av masterkandidatene opplever at det var vanskeligere enn forventet å finne arbeid i tråd med kompetansen.
  • Et overveiende flertall av de nyutdannede har en positiv helhetsvurdering av utdanningen. Samlet vurdering av utdanningen er relativt stabil over tid, men de som ble uteksaminert i 2021, er noe mindre positive, noe som trolig er relatert til restriksjonene som følge av koronapandemien.
  • Faglig innhold vurderes mer positivt enn undervisningskvalitet, tilbakemelding og veiledning.
  • Nyutdannede humanister og samfunnsvitere har en positiv vurdering av de fleste sider ved utdanningen, men opplever utdanningens relevans for arbeidslivet som lavere enn andre gruppert.
  • Mer enn åtte av ti er fornøyde med sin første jobb, og høyest andel svært fornøyde, finnes blant kandidater med utdanning i teknologiske fag og primærnæringsfag.

Kandidatundersøkelsen er gjennomført ca. et halvt etter fullført utdanning. NIFU har gjennomført undersøkelsen i mer enn 50 år. Les mer på Kandidatundersøkelsen prosjektside.

EuroGraduate2022

Også NIFUs EuroGraduate2022-rapport er nå publisert. Dette er en felles europeisk kandidatundersøkelse som omfatter 17 land, deriblant Norge. Undersøkelsen er et initiativ fra EU-kommisjonen for å samle inn data om nyutdannede innen høyere utdanning.

Hensikten med rapporten er todelt:

  • å vise resultater fra EuroGraduate2022 for Norge, og
  • å sammenligne norske data med data fra andre land som deltar i undersøkelsen.

Rapporten dekker tre kull: bachelorutdannede fra 2016/17 og 2020/21, og masterutdannede fra 2016/17.

Hovedtemaene er sysselsetting, jobbmatch/mismatch og ulike stillingsaspekter for nyutdannede, som jobbtilfredshet og jobbsikkerhet. Undersøkelsen dekker også studietilfredshet og internasjonal mobilitet under studiene og etter endt utdanning.

Noen av rapportens hovedfunn:

  • Kandidatene er i høy grad fornøyd med utdanningen de har tatt både i Norge og andre land
  • Norge haren relativ høy andel masterkandidater med utenlandserfaring under studiene.
  • En betydelig andel nyutdannede har fått relevant arbeidsmarkedserfaring ved å jobbe i en mens de studerte. I Norge gjelder dette 51 prosent av masterutdannede, og mer enn seksti prosent av bachelorutdannede. Flere andre land har en høyere andel masterutdannede som har en relevant jobb mens de studerer.
  • Arbeids­ledigheten blant nyutdannede lav i Norgesammenlignet med andre land. Dette gjelder spesielt master­utdannede.
  • En god del kandidater er definert som «overutdannede» ved at de har en høyere grad enn det som kreves i jobben deres, Andelen i Norge er imidlertid lavere enn i andre land.

«Hovedrapport fra Kandidatundersøkelsen 2023» (NIFU-rapport 2024:15)

«EuroGraduate2022 – Country report from Norway National Report with Comparative Data from the 2nd Pilot Survey of Higher Education Graduates in Europe» (NIFU-rapport 2024:8)

For mer informasjon om Kandidatundersøkelsen, kontakt:
Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder
jannecke.wiers-jenssen@nifu.no
(+47) 984 58 683

For mer informasjon om EuroGraduate, kontakt:
Elisabeth Hovdhaugen, forsker 1
elisabeth.hovdhaugenifu.no
(+47) 402 34 502