Ny artikkel: Friåret i Norge – hvilken rolle spiller det?
Det er relativt vanlig at norsk ungdom tar et friår mellom videregående skole og oppstart av høyere utdanning. I denne artikkelen ser man nærmere på hva ungdom bruker friåret sitt til, og om det får konsekvenser for det videre utdanningsløpet.
Elisabeth Hovdhaugen og Kari Vea Salvanes har publisert en artikkel i Scandianvian Journal of Educational Research med tittel «Inequality in entry to higher education in Norway – the role of gap year(s) and gap year activities». Tema for artikkelen er med andre ord friår mellom videregående og høyere utdanning, hva ungdommen gjør i friåret og hvilke konsekvenser et friår har for fullføring i høyere utdanning.
Sammenlignet med studenter i andre deler av Europa, tar norske studenter oftere et friår mellom videregående skole og høyere utdanning. Forskerne har analysert forholdet mellom friår, aktiviteter i friåret og fullføring på normert tid, spesielt knyttet til sosial bakgrunn, og har blant annet funnet ut at det er mer sannsynlig at studenter med bakgrunn fra høyt utdannede familier tar seg et friår, uavhengig av karakterer.
De fleste, rundt 60 prosent, bruker friåret på å jobbe. Det er også ganske mange som tar et år på folkehøyskole eller forbedrer karakterene sine, og her finner man også en høyere andel studenter med bakgrunn fra velutdannede familier. Dessuten ser det ut til at et opphold i studier på to år eller mer reduserer sjansene noe for å fullføre utdanningen sin på normert tid ved lengre utdanningsløp, mens mønsteret er det motsatte for treårig bachelorgrad, der friåret tvert imot ser ut til å øke sjansene noe for gjennomføring.
For mer informasjon, kontakt
Elisabeth Hovdhaugen
Forsker 1/stedfortredende forskningsleder
402 34 502
elisabeth.hovdhaugen@nifu.no