Ny artikkel: Systematisk variasjon i hva som menes med god forskning
I en ny artikkel i tidsskriftet Science and Public Policy undersøker Liv Langfeldt og Kody Steffy hva forskere oppfatter som karakteristika ved den beste forskningen på sitt forskningsfelt.
Hva som menes med forskningskvalitet er ofte uklart, selv når forskningssøknader, kandidater til akademiske stillinger eller manus for publisering skal vurderes.
Artikkelen ser på mangfoldet i hva som menes med forskningskvalitet og mønster i hvordan det varierer.
Studien er basert på en stor survey til forskere innen fysikk, kardiologi og samfunnsøkonomi i fem land. I alle tre fagene fremstår det å løse viktige faglige problem og besvare viktige spørsmål på forskningsfeltet som sentrale kjennetegn ved den beste forskningen.
Samtidig er det forskjeller både innen og mellom fagene. Forskjellene forklares med at forskning er organisert på ulike måter med ulike formål, og begrepene formes i ulike interaksjoner og kontekster. For noen er eksempelvis utvikling av nye teoretiske rammeverk et viktig aspekt ved den beste forskningen, for andre kan det være nye forskningsmetoder, mer pålitelige og presise resultater, eller samfunnsnytte som er viktigst.
Blant annet ser kardiologer – som ofte interagerer med brukere og praktikere – oftere samfunnsnytte som et viktig aspekt ved den beste forskningen enn det fysikere gjør. Når det gjelder forskjeller innen forskningsfelt, ser vi blant annet at når fysikere er påvirket av oppdragsgivere og eksterne finansieringskilder eller jobber flerfaglig, legger de mer vekt på samfunnsnytte når de skal peke ut den beste forskning på sitt felt. Generelt ser vi også at forskere som er tilknyttet forskningsinstitutter er mer tilbøyelig enn universitetsforskere til å mene at samfunnsnytte er et kjennetegn ved den beste forskningen.
En hovedkonklusjon er at kvalitetsbegreper gjenspeiler ulike samhandlingsarenaer og organisasjonstilknyting, og at fagdisipliner bare står for en del av variasjonen i hva som menes med god forskning. Det pekes videre på at endimensjonale evalueringer eller smale kriterier ikke fanger variasjon og mangfold i hva som menes med god forskning, og at det behov for bedre forståelse av begrepsmangfoldet og av hvordan forskningskvalitetsbegreper dannes.
Artikkelen «The plurality and contexts of research quality notions» kan leses her (åpen tilgang).