Med utgangspunkt i NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg, har Kunnskapsdepartementet besluttet å iverksette en evaluering av Nasjonalt fagskoleråd.  Man ønsker en vurdering av om rådet oppfyller sitt mandat, om sammensetningen er formålstjenlig, og hvorvidt rådet har legitimitet og oppleves representativt av fagskolene, arbeidslivet og arbeidslivets organiserte parter. Videre ønsker man å se på rådets kontakt med relevant aktører, og på hvordan dagens ordning for oppnevning av leder og andre medlemmer av rådet fungerer.

I nåværende ordning for Nasjonalt fagråd, og i forslagene til revidering av denne, finner man trekk både fra fag- og yrkesopplæringens og høyere utdannings styringsordninger. Fagskolesektoren befinner seg mellom disse sektorene, og er samtidig både ulik og har felles trekk med begge. Slik sett er det relevant også å analysere ordningen med et Nasjonalt fagskoleråd i lys av begge disse styringsordningene, å se på likhetstrekk og forskjeller både når det gjelder sentrale aktører og det landskapet de ulike utdanningsslagene befinner seg i.

Vårt analytiske utgangspunkt er at vi ser på etableringen av det Nasjonale fagskolerådet som et forvaltningspolitisk virkemiddel, og som en styringsteknikk fra statens side. Statens interesse ligger ikke minst i det å sørge for et mest mulig sammenhengende utdanningssystem, og at kvaliteten på systemet er god. Samtidig er man avhengig av at systemet har arbeidslivsrelevans, noe staten i mindre grad kan bidra til alene. At man i Norge har valgt å holde på et relativt tett samarbeid med arbeidslivspartene innenfor yrkesopplæringen – gjennom Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) – er på mange måter i motstrid til de sterke strømningene fra New Public Management de siste tiårene (Michelsen og Høst 2013). Andre råd innenfor videregående opplæring har blitt nedlagt i samme periode.

Det er grunn til å anta at både høyere utdanning og videregående opplæring har stor betydning som omgivelser for fagskolesektoren, både i kraft av at fagskolesektoren må forholde seg til disse utdanningssystemene i sitt forsøk på å utvikle seg, og fordi styringsordningene i fagskolesektoren henter trekk og erfaringer fra UHR og SRY, og deres underliggende organer. Analysens utgangspunkt vil således være at vi skal å se på i hvilken grad Fagskolerådet evner å sette dagsorden og initiere samarbeidsrelasjoner til sine omgivelser, særlig utdanningssystemene over og under, sett i forhold til de vilkårene disse omgivelsene representerer for fagskolerådet