Dagens fagskolesektor daterer seg tilbake til fagskoleloven av 2003. Da bestemte Stortinget at den tekniske fagskolen og en rekke andre utdanninger, hvorav mange tidligere hadde ligget under den daværende friskoleloven, skulle samles i et felles system. Det disse utdanningene hadde til felles var at de verken var definert som videregående opplæring eller høyere utdanning, men lå et sted midt imellom.

Tett tilknytning til arbeidslivet ble på mange måter det vi kan kalle sektorens «branding». Bak denne ligger det imidlertid store ulikheter i utgangspunkt mellom de ulike fagskoleområdene. Til tross for at dette skal være «arbeidslivets skole» er utdanningene i svært varierende grad og på ulike måter koplet til bestemte posisjoner i arbeidslivet, ikke minst avhengig av hvordan de ulike arbeidsmarkedene de retter seg mot, er strukturert.

Prosjektet skal undersøke hvordan ulike fagskoler og ulike fagskoleutdanninger samarbeider med arbeidslivet om utforming og dimensjonering av utdanningene.

Kvalitativ metode. Casestudier. Interjuer og dokumentstudier