Tid som mulighet og begrensning: lærdommer fra SFU-ordningen

Sentre for fremragende utdanning (SFU) ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2010 med formål om å utvikle og stimulere til fremragende kvalitet i høyere utdanning. Til sammen 15 sentre har blitt tildelt senterstatus og fått finansiering i perioden 2010–2023.

På oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har NIFU undersøkt lærdommer fra SFU-ordningen. HK-dir ønsker å bruke erfaringene fra SFU-ordningen i det bredere arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning.

Underveis i NIFUs arbeid ble det besluttet at SFU-ordningen skal utfases i løpet av 2027. Dette innebærer at det ikke kommer nye utlysninger, samt at flere av de nåværende sentrene ikke får mulighet for forlengelse. Spørsmål knyttet til utfasingen er ikke en del av undersøkelsen, men har likevel satt noe preg på rapporten. 

Lærdommer fra SFU-ordningen

I undersøkelsen fant vi tre viktige lærdommer. Disse er knyttet til gevinster, SFUs livssyklus, og kompleksitet knyttet til kunnskapsspredning:

1) Ifølge sentrene ligger gevinstene og merverdien i at ordningen gir gode rammebetingelser i form av tid og ressurser, gode vilkår for å fremme samarbeid og studentmedvirkning, mulighet for å endre verdier og skape legitimitet for å arbeide med utvikling av utdanning, samt unike muligheter for faglig utvikling.

2) Det tar en viss tid å bygge opp et SFU, frembringe ny kunnskap og nye erfaringer, som deretter kan deles med andre. De mest erfarne sentrene uttrykker dette ved å påpeke at de ti årene de har hatt til rådighet, har vært helt nødvendig for å nå målene.

3) Flere informanter anser at spredning av kunnskap dreier seg om noe mer enn lett målbare aktiviteter, og vi finner at forventninger til spredning fra ordningens forvaltere ikke nødvendigvis samsvarer med SFU-enes oppfattelse av spredning.

Basert på spørsmålene som var utgangspunkt for undersøkelsen, fant NIFU også at

• tradisjonelle undervisningsformer og treg endringskultur er sentrale kvalitetsutfordringer i sektoren. Mange av aktørene ønsker mer studentaktiv læring, og at vurderingsformene fornyes. Det kommer også frem et behov for å basere undervisningen på pedagogisk forskning i større grad. Det er enighet om at endring skjer for sakte.
• usynlig kunnskap er like viktig for sentrene som konkrete kunnskapsbidrag. Mens konkrete kunnskapsbidraghandler om metoder, kurs, publikasjoner, og andre former for håndgripelig kunnskap, handler usynlig kunnskap mer om erfaringer eller erkjennelser som ikke lett kan telles.
• videreutvikling og videreføring krever forankring og ressurser. Det er bred enighet om at SFU-ene har mye kunnskap og erfaringer som kan videreutvikles og videreføres, og det det foreslås flere strategier for å få dette til. Uansett strategi, pekes det på at videreutvikling og videreføring krever god lokal forankring, samt økonomiske ressurser.
• det er et uutnyttet potensial for tilgjengeliggjøring. Mange av aktørene mener at vertsinstitusjonene i større grad kan bidra til tilgjengeliggjøring og promotering av SFU-enes arbeid internt ved institusjonen, mens HK-dir har bidratt til tilgjengeliggjøring og erfaringsdeling innad i SFU-nettverket. Samtidig er det et uutnyttet potensial for å benytte seg av SFU-enes kunnskap og kompetanse nasjonalt sett.

Metodene og datakildene i undersøkelsen inkluderer kvalitative gruppeintervjuer med ulike aktører i sentrene, en e-postundersøkelse til vertsinstitusjonene, samt supplerende dokumentanalyse og en mindre kartlegging av SFU-enes digitale aktiviteter. Alle 15 sentre ble inkludert i utvalget for undersøkelsen, og 13 av dem valgte å delta i intervjustudien. Til sammen ble det gjennomført 21 gruppeintervjuer med totalt 73 informanter.

«Tid til endring. Lærdommer fra ordningen Sentre for fremragende utdanning (SFU) i perioden 2010–2023» (NIFU-rapport 2024:5)

For mer informasjon, kontakt:
Aslaug Louise Slette, forsker 2
907 87 507
aslaug.slette@nifu.no