Universiteter og høyskoler er opptatt av å tilgjengeliggjøre utdanningstilbud

Samtidig er det vanskelig å balansere mellom generelle målsetninger og konkrete tiltak som treffer i praksis, viser ny NIFU-studie.
Det praktiske arbeidet med tilgjengeliggjøring i høyere utdanning synes i stor grad å være knyttet til spesifikke funksjoner ved institusjonene, slik som rekruttering, opptak, etter- og videreutdanning, mangfold, og tilrettelegging.
Det viser en ny NIFU-rapport publisert i forbindelse med prosjektet «Tilgjengelighet i høyere utdanning fra et lærestedsperspektiv», som en del av rammeavtalen NIFU har med Kunnskapsdepartementet.
Å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for ulike grupper av befolkningen har lenge vært en tverrpolitisk prioritering i Norge.
– Formålet med rapporten har vært å belyse ulike sider av hvordan universiteter og høyskoler jobber med å tilgjengeliggjøre sine utdanningstilbud, forteller forsker ved NIFU Tea Dyred Pedersen.
«Tilgjengelighet» forstås i denne sammenhengen som at de som har forutsetningene for å dra fordel av å ta høyere utdanning, i praksis har mulighetene til å gjøre det.
Andre funn i rapporten viser at:
- En overgripende utfordring for institusjonenes arbeid med tilgjengeliggjøring handler om balansen mellom en overordnet, helhetlig tilnærming til arbeidet med tilgjengelighet, og en mer individorientert tilnærming til mål og tiltak.
- Overordnet er begrepene «tilgjengelighet» og «tilgjengeliggjøring» lite brukt i institusjonenes handlingsplaner. De baserer seg i stedet på beslektede begreper, slik som «mangfold», «inkludering», «universell utforming» og «tilrettelegging».
- Alle institusjonene viser til tiltak basert på ulike former for underrepresentasjon av kjønn, og mange viser også til tiltak for studenter med funksjonsnedsettelser og/eller annen etnisitet enn norsk.
- Det er stor variasjon i institusjonenes handlingsplaner for universell utforming, der noen vektlegger bygg og/eller utforming av undervisningsmateriell, mens andre er rettet mot det fysiske, digitale, pedagogiske, psykososiale og/eller organisatoriske læringsmiljøet.Mange av de mest konkrete og etablerte tiltakene knytter seg til individuell tilrettelegging for studenter, særlig når det gjelder fysiske funksjonsnedsettelser.
- Blant de gjennomgående utfordringer for tilgjengeliggjøring, er institusjonenes systemer og saksbehandlingsrutiner, stort mangfold og variasjon i studentenes forutsetninger for, og forventninger til, høyere utdanning, fagmiljøenes tilpasning til dagens studentgruppe, samt ulike overordnede rammebetingelser slik som økonomi og politikk.
- Informanter som jobber med tilrettelegging opplever en økning i antall henvendelser fra studenter med psykososiale utfordringer, mer komplekse saker, og endringer i studentenes oppfattelser av hva institusjonene kan legge til rette for.
Undersøkelsen er gjennomført som en kvalitativ studie med dokumentanalyse og intervjuer som metodisk grunnlag.
«Tilgjengelighet i høyere utdanning: Innblikk i UH-institusjonenes arbeid med tilgjengeliggjøring av og i studietilbudene» (NIFU-rapport 2025:5)
For mer informasjon, kontakt:
Tea Dyred Pedersen, forsker 2
tea.dyred.pedersen@nifu.no
(+47) 908 80 058